.png)
MOM-Undersøkelser
Siden 2005 har det vært obligatorisk for alle oppdrettsanlegg i sjø å gjennomføre trendovervåking av miljøet. Denne overvåkningen skal oppfylle krav fastsatt i NS 9410 (Norsk Standard), og utføres av en kompent organ som kan dokumentere faglig kompetanse og som er uavhengig av oppdragsgiver. Undersøkelsene er utviklet for å ha en standard overvåkning av områder rundt oppdrettsanlegg. Ved å overvåke miljø rundt oppdrettsanlegg, kan vi forsikre at verken omkringliggende områder eller oppdrettsfiskens merdmiljø forringes. Dette er avgjørende for å utnytte arealer og lokaliteter optimalt. MOM-undersøkelser deles inn i to klasser: B og C.
MOM B-undersøkelse
Under MOM-B undersøkelse benyttes en liten bunngrabb for å hente opp prøver av bunnsedimentet. Dette gjøres på minimum 10 ulike punkter fordelt under lokaliteten. Bunngrapp brukes fordi prøvene skal kunne vurderes etter flere ulike sensoriske parametere som lukt, volum, farge, konsistens, og kjemiske parametre som pH og Eh (redokspotensiale), samt bunntype/sediment (geologisk) og sammensetning av bunndyr (biologisk). Undersøkelsen gir en kvalitativ beskrivelse av tilstanden til bunnsedimentet ut fra tre hovedkategorier: Tilstedeværelse av fauna, kjemisk og sensorisk tilstand. Summen fra hovedkategoriene gir en lokalitetstilstand fra «meget god» til «meget dårlig» (1-4), hvor tilstand 4 blir regnet som overbelastning. Undersøkelsen skal gjennomføres med faste frekvenser basert på resultatene fra forrige trendovervåkning. Overvåkningen er risikobasert på den måten at dårlig tilstand fører til hyppigere undersøkelser på lokaliteten.
Fiskeridirektoratets kartverktøy:
Ved å benytte fiskeridirektoratets kartverktøy kan man se på miljøtilstand på samtlige oppdrettslokaliteter langs norskekysten. Ut fra fiskeridirektoratets kartverktøy kan en se at samtlige av Salaks lokaliteter har tilstandsklassen ”meget god” eller ”god” (Tilstand 1 eller 2).
MOM C-undersøkelser
C-undersøkelsen er en mer omfattende bløtbunnsundersøkelse, hvor bunntilstanden fra anlegget (anleggssonen) og utover mot resipienten (overgangssonen) blir målt. Hensikten er å vurdere utstrekningen av påvirkning fra akvakulturanlegget. Undersøkelsen måler blant annet sedimentets kjemi og sammensetting, bunndyrsfauna med mer, for å kunne vurdere om organisk materiale kommer fra akvakulturanlegget eller andre kilder i området. C-undersøkelsen skal utføres i henhold til Norsk Standard. Fiskeridirektoratet kan pålegge slike undersøkelser i driftsfasen ved for eksempel uakseptabel tilstand eller som alternativ miljøundersøkelse. Fylkeskommunen kan kreve C-undersøkelse ved søknad om lokalitetsklarering, og har også i en del tilfeller satt C-undersøkelser som et vilkår i utslippstillatelsen.